Grå stær - kjent øyelidelse hos Siberian huskies - påvist hos Birk sin bror / Vida sin onkel
Et typisk symptom på grå stær er at hunden sliter med å bedømme høyde, og de kolliderer med møbler og andre ting. Hunden kan også endre atferd - ved at den virker mer nervøs - og skvetter til ved brå lyder og bevegelser. Hunder som utvikler grå stær får et melkehvitt «belegg» på linsene bak pupillene, linsen blir dermed uklar og lyset slipper ikke gjennom. Linsen i øyet består av vann og protein. Øyet har et "pumpesystem" som regulerer vannmengden. Om denne "mekanismen" blir ødelagt, øker proteininnholdet i linsen, og det er dette som gjør at linsene ser "melkeaktig" ut. Sykdommen gjør at synet blir gradvis dårligere og kan føre til at hunden blir helt blind. Illustrasjonsbilde av hund med grå stær fra PET MD.
Åpenhet og ærlighet er viktig, riktig og avgjørende i avl / oppdrett - kanskje særlig når det gjelder helse og forekomst av sykdom hos avlsdyr og nære slektninger av disse. Det er viktig å kartlegge sykdom / helse i linjene bak avlsdyr og i generasjonene etter. Og har man gode diagnoseverktøy som kan påvise arvelige sykdommer bør man bruke disse. Ingen ønsker å overføre sykdommer til neste generasjon dersom dette kan unngås.
Det pågår en stor debatt i vår raseklubb angående øyeundersøkelser på avlsdyr. Det er fortsatt slik at bare et fåtall av Siberian huskies som brukes i avl, blir undersøkt med hensyn til arvelige øyesykdommer.
Jeg har tidligere skrevet om arvelig katarakt (grå stær), som er en kjent lidelse hos Siberian huskies og trolig den mest vanlige øyesykdommen hos vår rase. Dersom hunden er hardt angrepet av sykdommen får den et melkehvitt belegg over pupillen, og sykdommen kan i alvorlige tilfeller føre til blindhet i ung alder, mens andre får gradvis svekket syn og blir blinde som godt voksne hunder. Noen hunder kan også ha sykdommen uten å være affisert. Hunder kan i tillegg få ikke-arvelig katarakt etter skade / betennelse. Men veterinærene ser som regel forskjell på arvelig og ikke arvelig katarakt.
Norsk Siberian Husky klubb (NSHK) behandlet på sitt årsmøte nå i helgen vårt forslag om krav til øyelysning og gonioskopi av alle avlsdyr. Resultater fra EVCO / øye undersøkelsene lastes opp på DogWeb av veterinær, og finnes tilgjengelig for alle der.
Norsk Siberian Husky Klubb oppfordrer i sine rettingslinjer for avl om at foreldredyr skal øyelyses. Og skriver i sine retningslinjer at avlsdyr bør være øyelyst fri for arvelig katarakt og glaukom etter fylte 12 måneder, og i løpet av de siste 12 måneder før parring. Forslaget om at øyeundersøkelser av avlsdyr skal være et krav ble desverre nedstemt av årsmøtet.
AD Birk av Brattalid sammen med sønnen Snykovet´s Jon Snow (Foto: Gabi Wagner).
Birk sin bror har grå stær
AD Birk av Brattalid (født 11. november 2010 og brukt i avl her hos oss) sin bror, Fenris av Brattalid NO33884/11, har fått påvist katarakt / grå stær. Fenris er fra samme kull som Birk, etter Loufanc's Kanuck S40593/2007 og Nuna III av Brattalid 17784/04).
Diagnosen til Fenris er tilgjengelig på DogWeb etter undersøkelse oktober 2015.
Fenris har fått påvist
(1) medfødt katarakt / grå stær
(2) medfødt L. Pectinatum abn. (som er en misdannelse i de delene av øyet som drenerer kammervæsken, denne diagnosen kan kun fastsettes ved bruk av gonioskopi, slike misdannelser kan disponere for å utvikle glaukom / grønn stær)
(3) ikke medfødt Fibrae Latae (brede fibre i pektinatligamentet) Laminae (lengre områder er unormale) Katarakt
(4) Kortical Post. Pol. Lenticonus (misdannelser i linsen, utviklingskatarakt).
Veterinæren skriver videre at Fenris har bakre leticonus på begge øyne, bakre pol. katarakt på høyre øye med noe ut i cortex, og på venstre øye ble det påvist nukleær og kortikal katarakt, og goniodysgenese på begge øyne (laminae med flow holes / drenasjehull; kun 20% åpning).
I og med at det er påvist arvelig katarakt på Fenris, bør en være obs på dette ved bruk av nære slektninger i avl.
AD Birk av Brattalid er far til to valpekull her hos oss. Han er både øyelyst og gonioskopert fri for øyesykdommer (intet påvist).
Birk sin bror har grå stær
AD Birk av Brattalid (født 11. november 2010 og brukt i avl her hos oss) sin bror, Fenris av Brattalid NO33884/11, har fått påvist katarakt / grå stær. Fenris er fra samme kull som Birk, etter Loufanc's Kanuck S40593/2007 og Nuna III av Brattalid 17784/04).
Diagnosen til Fenris er tilgjengelig på DogWeb etter undersøkelse oktober 2015.
Fenris har fått påvist
(1) medfødt katarakt / grå stær
(2) medfødt L. Pectinatum abn. (som er en misdannelse i de delene av øyet som drenerer kammervæsken, denne diagnosen kan kun fastsettes ved bruk av gonioskopi, slike misdannelser kan disponere for å utvikle glaukom / grønn stær)
(3) ikke medfødt Fibrae Latae (brede fibre i pektinatligamentet) Laminae (lengre områder er unormale) Katarakt
(4) Kortical Post. Pol. Lenticonus (misdannelser i linsen, utviklingskatarakt).
Veterinæren skriver videre at Fenris har bakre leticonus på begge øyne, bakre pol. katarakt på høyre øye med noe ut i cortex, og på venstre øye ble det påvist nukleær og kortikal katarakt, og goniodysgenese på begge øyne (laminae med flow holes / drenasjehull; kun 20% åpning).
I og med at det er påvist arvelig katarakt på Fenris, bør en være obs på dette ved bruk av nære slektninger i avl.
AD Birk av Brattalid er far til to valpekull her hos oss. Han er både øyelyst og gonioskopert fri for øyesykdommer (intet påvist).
AD Snykovet´s Vida
Vi har Snykovet´s Vida etter Birk. Hun er også gonioskopert fri og øyelyst fri med fremragende resultat (mars 2014 og juni 2015). Vida har hatt et valpekull (4 valper).
Vi har Snykovet´s Vida etter Birk. Hun er også gonioskopert fri og øyelyst fri med fremragende resultat (mars 2014 og juni 2015). Vida har hatt et valpekull (4 valper).
Øyets normal anatomi
Katarakt / grå stær
Fortetninger på linsa (katarakt) kan påvises ved hjelp av øyelysning. Fortetningene kan ligge på ulike steder på linsa, som er bygd opp av kapsel, cortex og nucelus. Fortetningen kan påvirke synet i større eller mindre grad, avhengig av beliggenhet og størrelse.
Mange typer katarakt opptrer tidlig i livet og merkes ikke annet enn på øyelysing. Ulike raser er disponert for ulike typer katarakt:
(1) Bakre polkatarakt ligger i Y-sømmen bak på linsen
(2) Fremre Y-sømskatarakt
(3) Ekvatorial katarakt – hemmer sjelden synet da de ligger ytterst i linsa
(5) Nukleær katarakt / senil katarakt - vanlig hos gamle hunder da linsa blir tettere med alderen
Hvis øyelyseren bare finner en prikk på det ene øyet, og denne ikke utvikler seg videre anser man dette ikke som arvelig. Men hvis man gjør slike funn på begge øynene og / eller flekken(e) blir større, anbefales det at man ikke bør bruke hunden i avl.
Grå stær kan også komme som en følgetilstand i forbindelse med andre sykdommer, som eks. diabetes mellitus, eller andre øyesykdommer (PRA, uveitt eller glaukom). Dersom katarakten er total, er hunden blind / linsa helt melkehvit.
Det finnes altså 2 typer grå stær: ervervet og medfødt
Dersom sykdommen er ervervet oppstår den etter at hunden har fylt 8 uker, og som regel innen fylte 5 år. Ervervet grå stær kan oppstå som følge av alder eller sykdommer. Snøblindhet kan for eksempel føre til regnbuehinnebetennelse, som igjen kan føre til grå stær.
Dersom sykdommen er medfødt er den i de fleste tilfeller arvelig, og da frarådes selvsagt avl.
Men selv om en hund har medfødt grå stær betyr ikke dette nødvendigvis at den er arvelig. Tispa kan ha hatt infeksjoner i svangerskapet som kan føre til at valpen(e) utvikler grå stær, men denne er ikke arvelig.
Dersom en hund har medfødt og arvelig grå stær kan dette konstanteres fra hunden er 5-6 uker gammel.
Ingen behandling
Det finnes ingen medisinsk behandling som sinker / hindrer utviklingen av grå stær. For hunder som har svært nedsatt synsevne kan en operasjon være aktuelt, det er en vanskelig operasjon som må utføres av spesialist. Spesialisten vil fjerne det uklare linsematriale, og eventuelt sette inn en kunstig linse (gjøres ved Stjørdal Dyreklinikk). Operasjonen bør i så fall gjennomføres svært tidlig i utviklingen av sykdommen, og funksjonaliteten til netthinnen hos hunden må også være optimalt for at operasjonen skal gi vellykket resultat.
Sykdom i forhold til avl
Det er nok slik at i mange tilfeller, særlig for "ferske oppdrettere", som ikke har avlet over mange generasjoner, og som må forsøke og kartlegge linjene ved hjelp av det som måtte finnes av skriftlige og muntlige kilder, så har man ikke nødvendigvis et godt nok bilde og en god nok oversikt over helse / sykdommer, slik at man kan ta hensyn til dette i avl.
Katarakt / grå stær
Fortetninger på linsa (katarakt) kan påvises ved hjelp av øyelysning. Fortetningene kan ligge på ulike steder på linsa, som er bygd opp av kapsel, cortex og nucelus. Fortetningen kan påvirke synet i større eller mindre grad, avhengig av beliggenhet og størrelse.
Mange typer katarakt opptrer tidlig i livet og merkes ikke annet enn på øyelysing. Ulike raser er disponert for ulike typer katarakt:
(1) Bakre polkatarakt ligger i Y-sømmen bak på linsen
(2) Fremre Y-sømskatarakt
(3) Ekvatorial katarakt – hemmer sjelden synet da de ligger ytterst i linsa
(5) Nukleær katarakt / senil katarakt - vanlig hos gamle hunder da linsa blir tettere med alderen
Hvis øyelyseren bare finner en prikk på det ene øyet, og denne ikke utvikler seg videre anser man dette ikke som arvelig. Men hvis man gjør slike funn på begge øynene og / eller flekken(e) blir større, anbefales det at man ikke bør bruke hunden i avl.
Grå stær kan også komme som en følgetilstand i forbindelse med andre sykdommer, som eks. diabetes mellitus, eller andre øyesykdommer (PRA, uveitt eller glaukom). Dersom katarakten er total, er hunden blind / linsa helt melkehvit.
Det finnes altså 2 typer grå stær: ervervet og medfødt
Dersom sykdommen er ervervet oppstår den etter at hunden har fylt 8 uker, og som regel innen fylte 5 år. Ervervet grå stær kan oppstå som følge av alder eller sykdommer. Snøblindhet kan for eksempel føre til regnbuehinnebetennelse, som igjen kan føre til grå stær.
Dersom sykdommen er medfødt er den i de fleste tilfeller arvelig, og da frarådes selvsagt avl.
Men selv om en hund har medfødt grå stær betyr ikke dette nødvendigvis at den er arvelig. Tispa kan ha hatt infeksjoner i svangerskapet som kan føre til at valpen(e) utvikler grå stær, men denne er ikke arvelig.
Dersom en hund har medfødt og arvelig grå stær kan dette konstanteres fra hunden er 5-6 uker gammel.
Ingen behandling
Det finnes ingen medisinsk behandling som sinker / hindrer utviklingen av grå stær. For hunder som har svært nedsatt synsevne kan en operasjon være aktuelt, det er en vanskelig operasjon som må utføres av spesialist. Spesialisten vil fjerne det uklare linsematriale, og eventuelt sette inn en kunstig linse (gjøres ved Stjørdal Dyreklinikk). Operasjonen bør i så fall gjennomføres svært tidlig i utviklingen av sykdommen, og funksjonaliteten til netthinnen hos hunden må også være optimalt for at operasjonen skal gi vellykket resultat.
Sykdom i forhold til avl
Det er nok slik at i mange tilfeller, særlig for "ferske oppdrettere", som ikke har avlet over mange generasjoner, og som må forsøke og kartlegge linjene ved hjelp av det som måtte finnes av skriftlige og muntlige kilder, så har man ikke nødvendigvis et godt nok bilde og en god nok oversikt over helse / sykdommer, slik at man kan ta hensyn til dette i avl.
Eller det kan dukke opp sykdom i ettertid. I dette tilfellet har vi får vite at vår Vida sin onkel, Fenris av Brattalid, har fått påvist arvelig grå stær. Dette er en alvorlig øyesykdom som kan føre til blindhet. Både Vida og Birk (Fenris sin bror, Vida sin far) er allerede brukt i avl her hos oss. I og med at Fenris sin sykdom er blitt kjent først nå, levde jo selvsagt vi i den gode tro om at det ikke fantes arvelige øyesykdommer i nær familie. Jeg valgte likevell (selv om mange kanskje ville hevde at det var unødvendig) og øyelyse + gonioskopere Vida og Birk. Og jeg vet derfor at disse er friske.
Det er imidlertid ikke alltid slik informasjon kommer fram, som i dette tilfellet med Fenris. Hunden kan bli avlivet akutt - etter kort tid ved alvorlig sykdom, uten at det blir gjort en EVCO undersøkelse som gjøres tilgjengelig i DogWeb. Slik som for vår første hund (Ylva) som ble avlivet bare 2 år gammel.
I helseundersøkelsen var det ikke rom for å rapportere diagnosen som Ylva fikk (glaucoma / grønn stær) - og frekvensen av sykdommen i rasen blir derved heller ikke riktig beregnet. Nå skal det selvsagt nevnes at det er en relativt liten andel av populasjonen som er med i denne helseundersøkelsen, slik at tallene bare vil gi en indikasjon på helsestatus - ikke et fullstendig bilde. Og når det gjaldt Ylva - så vet vi ikke om det var arvelig glaucom eller glaucom som følge av traume. Det var sannsynligvis det siste!
I andre tilfeller kan det imidlertid være arvelige sykdommer som derved ikke blir kjent. Har man ukjent / urapportert / "hemmeligholdt" sykdom i nær familie hos avlsdyr og avler i god tro om at alt er ok, så kan man ende med å avle på dyr som gir syke avkom.
Når det finnes gode tester / undesøkelser for alvorlige, arvbare sykdommer ønsker i alle fall jeg (i mitt lille oppdrett) så langt som mulig å bruke disse. Og blir det oppdaget sykdom hos nær familie, avkom av hunder som vi har brukt i avl, så er det selvsagt en selvfølge at man er åpen og ærlig om dette. Slik at dette kan hensynstas i videre avl.
En av grunnene til at vi valgte Siberian husky da vi skulle ha ny hund, er nettopp det at dette er en frisk og sunn rase med lav forekomst av sydkommer. Og i de fleste tilfeller går det bra - det er få individer som blir syke - selv om man kanskje ikke har fått kartlagt linjene godt nok mht til helse. Vi driver et bittelite oppdrett og har kun hatt fem valpekull så langt. Blandt disse har en hannhund testikkelmangel og en hannhund sinkmangeldermatose. Veldig kjipt for oss og enda mere kjipt for valpekjøperne. Både testikkelmangel og sinkmangeldermatose forekommer i rasen, men er nok ofte underkomunisert. Jeg kommer ikke til å bruke foredredyrene til disse to hundene i videre avl.
Og så kan man selvsagt diskutere hvor gode testene egentlig er i forhold til det å forutsi sykdom i relasjon til arv. Og der tenker jeg at vi må støtte oss til fagfolkene og genetikerene som jobber med dette. Så nå skal jeg grave meg ned i faglitteraturen rundt arv av grå stær hos hund og da spesielt for Siberian husky. Også håper jeg at jeg kan finne gode svar der slik at jeg har et best mulig grunnlag for å gjøre gode vurderinger i valg av avlsdyr.
Comments
Post a Comment