Helsestoff: Arvelige sykdommer - Siberian Huskies
Forfatter: Monica A Sundset / Kennel Snykovet
Rasen Siberian Husky er en gjennomgående robust og sunn rase med få helseproblemer. Likevell skal man være oppmerksom på noen sykdommer og da spesielt i forhold til avl.
Dersom du planlegger kjøp av Siberian husky valp bør du spørre oppdretter om helsen til foreldredyrene og om eventuelle sykdommer i deres linjer. I Norge er det ingen avlsrestriksjoner på rasen når det gjelder arvelige sykdommer. Norsk Siberian Husky Klubb har imidlertid nylig utarbeidet nye retningslinjer for avl (se link her) der de anbefaler at avlsdyr bør være øyelyst fri for arvelig katarakt og glaukom etter fylte 12 måneder og i løpet av de siste 12 måneder før parring.
Øyesykdommer: Les om øyelysing og gonioskopi her.
Arvelig katarakt (grå stær): Er trolig den mest vanlige øyesykdommen hos Siberian Husky. Dersom hunden er hardt angrepet av sykdommen får den et grått belegg over pupillen. Sykdommen kan i alvorlige tilfeller føre til blindhet i ung alder, andre får gradvis svekket syn og blir blinde som godt voksne hunder, eller har sykdommen uten å være affisert. Hunder kan også få ikke-arvelig katarakt etter feks skade / betennelse, men øyenlyserene ser som regel forskjell på arvelig og ikke arvelig katarakt.
Korneadystrofi: Det finnes to varianter, en ikke-arvelig fettdeponeringsvariant (forekommer på tisper som nettopp har diet valper, for så å forvinne igjen, eller på overvektige hunder som deretter blir frilyste etter å ha stått på fettredusert diett), og en arvelig variant, som sjelden fører til blindhet, men som kan gi enkelte middelaldrene hunder nedsatt syn
Glaukom (grønn stær): Glaukom oppstår når forholdene mellom produksjon og drenering / opptak / utløp av kammervæsken i øyet er endret slik at trykket inne i øyet stiger over normalt nivå. Primær glaukom skyldes unormale forhold i vinkelen mellom hornhinne / regnbuehinne, hvor avløpet av kammervæske normalt skjer. Her finnes det et fint nettverk av tråder som holder vinkelen åpen. Disse trådene kan være feilutviklet, og vinkelen kan være trangere enn normalt inntil den til slutt klapper helt sammen. Glaukom er en akutt sykdom som krever rask behandling med trykksenkende og pupillkontraherende midler for å unngå at det blir varige skader på øyet.
Chronic Superficial Keratitis (Pannus): Dette er en subcellulær endring der bloodkar og arrvev invaderer hornhinnen. Immunsystemet gjenkjenner denne endringen som unormal, noe som resulterer i et immun mediert angrep, nesten som om hornhinnen var fremmed vev. Vanligvis begynner endringen i den ytre eller nedre del av hornhinnen. Kan resultere i blindhet.
Progressiv retinal atrofi (PRA): Påvirker netthinna som inneholder to typer lyssensitive, spesialiserte celler kalt "staver" og "tapper". "Stavene" er nødvendig for nattesynet, og "tappene" benyttes i dagslys. Siberian Husky har en egen type PRA som bare finnes hos Siberians og mennesker. Denne type PRA kalles XLPRA (X-linked PRA) siden den overføres gjennom "XX" kromosomet til tispa. Sykdommen vil føre til tap av nattsynet etterfulgt av et tap av dagssyn og til slutt blindhet. Det recessivt genet for XLPRA ligger på "X" kromosomet til tispa. Tisper som arver et defekt gen på "X" kromosomet fra en av foreldrene, og et normalt gen på den andre "X" kromosomet fra den andre forelderen, vil ikke bli alvorlig rammet. De vil være bærere med ubetydelige defekterer på netthinna og uten tap av syn. Hannhundvalper etter en slik tispe vil arve enten et defekt gen eller et normalt gen, avhengig av hvilket kromosomet som ble kopiert i DNA- replikasjon. Hvis han har det defekte genet, vil han få PRA siden hannhunder har "XY" kromosom. Sykdommen hos hannhunder kan være ødeleggende med tap av syn så tidlig som ved fem måneders alder. En genetisk test er under utvikling for å kunne identifisere bærere av dette genet i Siberian Husky tisper, slik at man kan unngå at disse brukes i avl i framtiden.
Hoftedysplasi: Les mer om HD / AD røntgen her.
Hunden har feil i utformingen av hofteleddet. Ved bruk blir leddet mer og mer løst og hengslete, det slites unormalt og kan ende med en arteritt. Vi vet lite om forekomsten av HD/AD hos siberian huskies. Norsk Siberian Husky Klubb har ikke hatt noen krav om at avlsdyr skal HD røntges. Rutinemessig HD og AD røntgen av Siberian huskies foregår også i svært liten grad. Tall fra Norsk Kennel Klubb viser at bare 131 Siberian huskies ble HD røntget i Norge i tidsperioden 1980 til 2009, og bare 4 ble røntget for AD. Av disse var 98% fri for HD (A og B), 1% hadde svak HD (C) og 1% hadde sterk HD (E). Blant de 4 Siberian huskiene som ble AD røntget var alle fri for AD. I samme tidsperiode ble hele 1404 Siberian huskies brukt i avl, og det ble født/registrert 7613 Siberian husky valper i Norge. Siden utvalget som er testet er så lite, kan en ikke si noe bastant om forekomsten hos norske Siberian huskies.
Hudlidelser
Sinkmangeldermatose: Hos hunder med sinkmangeldermatose er opptaksmekanismen for zink i tarmen defekt, og de utvikler gråbrune karakteristiske sår / utslett på huden. Sykdommen er bevist arvelig og er kjent hos polarhunder som Siberian husky, Alaskan malamute og Samojed. Den påvises normalt ved 1-3 års alder, gjerne i forbindelse med løpetid, parring og drektighet, men har også vært påvist for første gang hos valper (2 måneder gamle) og hos 11 år gamle hunder. Man mener at sykdommen arves resesivt og det anbefales ikke avl på individer som er syke eller nære slektninger av disse. Det at sykdommen er resesivt arvet betyr at avlsdyr kan være bærere av sykdomsgenet uten å vise symptomer. Avlsdyr med avkom som får påvist sinkmangeldermatose bør derfor ikke brukes på nytt i avl. Les mer om sinkmangeldermatose her.
Testikkelmangel: Les mer om dette her.
Rasen Siberian Husky er en gjennomgående robust og sunn rase med få helseproblemer. Likevell skal man være oppmerksom på noen sykdommer og da spesielt i forhold til avl.
Dersom du planlegger kjøp av Siberian husky valp bør du spørre oppdretter om helsen til foreldredyrene og om eventuelle sykdommer i deres linjer. I Norge er det ingen avlsrestriksjoner på rasen når det gjelder arvelige sykdommer. Norsk Siberian Husky Klubb har imidlertid nylig utarbeidet nye retningslinjer for avl (se link her) der de anbefaler at avlsdyr bør være øyelyst fri for arvelig katarakt og glaukom etter fylte 12 måneder og i løpet av de siste 12 måneder før parring.
Øyesykdommer: Les om øyelysing og gonioskopi her.
Arvelig katarakt (grå stær): Er trolig den mest vanlige øyesykdommen hos Siberian Husky. Dersom hunden er hardt angrepet av sykdommen får den et grått belegg over pupillen. Sykdommen kan i alvorlige tilfeller føre til blindhet i ung alder, andre får gradvis svekket syn og blir blinde som godt voksne hunder, eller har sykdommen uten å være affisert. Hunder kan også få ikke-arvelig katarakt etter feks skade / betennelse, men øyenlyserene ser som regel forskjell på arvelig og ikke arvelig katarakt.
Korneadystrofi: Det finnes to varianter, en ikke-arvelig fettdeponeringsvariant (forekommer på tisper som nettopp har diet valper, for så å forvinne igjen, eller på overvektige hunder som deretter blir frilyste etter å ha stått på fettredusert diett), og en arvelig variant, som sjelden fører til blindhet, men som kan gi enkelte middelaldrene hunder nedsatt syn
Glaukom (grønn stær): Glaukom oppstår når forholdene mellom produksjon og drenering / opptak / utløp av kammervæsken i øyet er endret slik at trykket inne i øyet stiger over normalt nivå. Primær glaukom skyldes unormale forhold i vinkelen mellom hornhinne / regnbuehinne, hvor avløpet av kammervæske normalt skjer. Her finnes det et fint nettverk av tråder som holder vinkelen åpen. Disse trådene kan være feilutviklet, og vinkelen kan være trangere enn normalt inntil den til slutt klapper helt sammen. Glaukom er en akutt sykdom som krever rask behandling med trykksenkende og pupillkontraherende midler for å unngå at det blir varige skader på øyet.
Chronic Superficial Keratitis (Pannus): Dette er en subcellulær endring der bloodkar og arrvev invaderer hornhinnen. Immunsystemet gjenkjenner denne endringen som unormal, noe som resulterer i et immun mediert angrep, nesten som om hornhinnen var fremmed vev. Vanligvis begynner endringen i den ytre eller nedre del av hornhinnen. Kan resultere i blindhet.
Progressiv retinal atrofi (PRA): Påvirker netthinna som inneholder to typer lyssensitive, spesialiserte celler kalt "staver" og "tapper". "Stavene" er nødvendig for nattesynet, og "tappene" benyttes i dagslys. Siberian Husky har en egen type PRA som bare finnes hos Siberians og mennesker. Denne type PRA kalles XLPRA (X-linked PRA) siden den overføres gjennom "XX" kromosomet til tispa. Sykdommen vil føre til tap av nattsynet etterfulgt av et tap av dagssyn og til slutt blindhet. Det recessivt genet for XLPRA ligger på "X" kromosomet til tispa. Tisper som arver et defekt gen på "X" kromosomet fra en av foreldrene, og et normalt gen på den andre "X" kromosomet fra den andre forelderen, vil ikke bli alvorlig rammet. De vil være bærere med ubetydelige defekterer på netthinna og uten tap av syn. Hannhundvalper etter en slik tispe vil arve enten et defekt gen eller et normalt gen, avhengig av hvilket kromosomet som ble kopiert i DNA- replikasjon. Hvis han har det defekte genet, vil han få PRA siden hannhunder har "XY" kromosom. Sykdommen hos hannhunder kan være ødeleggende med tap av syn så tidlig som ved fem måneders alder. En genetisk test er under utvikling for å kunne identifisere bærere av dette genet i Siberian Husky tisper, slik at man kan unngå at disse brukes i avl i framtiden.
Hoftedysplasi: Les mer om HD / AD røntgen her.
Hunden har feil i utformingen av hofteleddet. Ved bruk blir leddet mer og mer løst og hengslete, det slites unormalt og kan ende med en arteritt. Vi vet lite om forekomsten av HD/AD hos siberian huskies. Norsk Siberian Husky Klubb har ikke hatt noen krav om at avlsdyr skal HD røntges. Rutinemessig HD og AD røntgen av Siberian huskies foregår også i svært liten grad. Tall fra Norsk Kennel Klubb viser at bare 131 Siberian huskies ble HD røntget i Norge i tidsperioden 1980 til 2009, og bare 4 ble røntget for AD. Av disse var 98% fri for HD (A og B), 1% hadde svak HD (C) og 1% hadde sterk HD (E). Blant de 4 Siberian huskiene som ble AD røntget var alle fri for AD. I samme tidsperiode ble hele 1404 Siberian huskies brukt i avl, og det ble født/registrert 7613 Siberian husky valper i Norge. Siden utvalget som er testet er så lite, kan en ikke si noe bastant om forekomsten hos norske Siberian huskies.
Hudlidelser
Sinkmangeldermatose: Hos hunder med sinkmangeldermatose er opptaksmekanismen for zink i tarmen defekt, og de utvikler gråbrune karakteristiske sår / utslett på huden. Sykdommen er bevist arvelig og er kjent hos polarhunder som Siberian husky, Alaskan malamute og Samojed. Den påvises normalt ved 1-3 års alder, gjerne i forbindelse med løpetid, parring og drektighet, men har også vært påvist for første gang hos valper (2 måneder gamle) og hos 11 år gamle hunder. Man mener at sykdommen arves resesivt og det anbefales ikke avl på individer som er syke eller nære slektninger av disse. Det at sykdommen er resesivt arvet betyr at avlsdyr kan være bærere av sykdomsgenet uten å vise symptomer. Avlsdyr med avkom som får påvist sinkmangeldermatose bør derfor ikke brukes på nytt i avl. Les mer om sinkmangeldermatose her.
Testikkelmangel: Les mer om dette her.
Forekommer hos alle hunderaser, men frekvensen varierer (1-11%) (Amann & Veeramachaeneni 2007). Helseundersøkelsen til den Amerikanske Siberian Husky Health Foundation s (SHHF) 2005/2006 viste at hele 14% av hannhundene i vår rase Siberian husky er kryptorchide. Testikkelmangel regnes ikke som en sykdom, men hunder med manglende testikkel/testikler kan ikke stilles ut eller brukes i avl. Forskerne har så langt ikke klart og finne ut hvilke gener som gir testikkelmangel (kryptorchidisme) hos hund. Genetikken er svært kompleks og innvolverer trolig flere gener, og trolig ulike gener hos ulike raser og til og med innenfor sammen rase. Epigenetikk og miljø påvirker også testikkelutviklingen. I og med at vi ikke kjenner genetikken kan det virke som testikkelfeil dukker opp "litt tilfeldig" i populasjonen (det kan gå flere generasjoner mellom hver gang det dukker opp i en linje).
Hypothyrodiose (thyroxinmangel)
Epilepsi
Hypothyrodiose (thyroxinmangel)
Epilepsi
Comments
Post a Comment