Økende kunnskap om øyesykdommer hos Siberian huskies
Saija fotografert av Line Ingebrigtsen
Hunder som blir akutt blind pga glaucom (grønn stær) dokumenteres dessverre ofte ikke i DogWeb systemet fordi det ikke alltid gjøres gonioskopi / fylles ut EVCO skjema for disse. Noen av disse tilfellene blir heldigvis kjent fordi eier er åpen og publiserer det som har skjedd på nettside / facebook. Men i mange tilfeller forblir glaucom "udokumentert". Jeg hører jevnlig om tilfeller av glaucom innenfor rasen. Ved systematisk bruk av gonioskopi i avlsarbeidet vil vi forhåpentligvis kunne få ned forekomsten av denne smertefulle øyesykdommen hos vår rase.
Den rasespesifikke avlsstrategien (RAS) som nylig ble publisert på nett oppsummerer status for screening av øyesykdommer hos Siberian huskies i Norge: Fra 1. januar 2006 til 16. november 2016 ble 239 siberian husky øyelyst (data fra DogWeb). Av disse var 200 uten anmerkning / "intet påvist". Av diagnoser som er påvist er katarakt (medfødt + ikke medfødt), pektinatligament abnormalitet og / eller trange iridocornealvinkler og cornea dystrofi. I tillegg til disse ble 44 hunder øyeundersøkt frem til 2005, alle med diagnose fri.
Saija og Stark inne for øyelysning og gonioskopi på Anicura veterinærklinikk i Tromsø mars 2017
Ferske tall / siste oppdatering fra DogWeb
Siden 16. november 2016 har 40 Siberian huskies vært inne til øyeundersøkelser i Norge. Av disse 40 hundene ble det ble gjort funn på hele 25% (10) av hundene. Se oppsummering av disse dataene i Tabell 1.
Merknader / funn fra øyelysning i denne perioden:
- Stromal corneadystrofi, begge øyne med mineralavleiring, ble påvist hos en hund.
Cornea / hornhinnen er den klare hinnen som ligger ytterst i øyet. Degenerasjon betyr at strukturen i et vev ødelegges slik at det får nedsatt funksjon. Dystrofi er degenerasjon av et vev som følge av sykdom eller feilernæring. Corneadystrofi er en lidelse som går gradvis utover hornhinnen, som regel på begge øynene samtidig. Tilstanden er forholdsvis vanlig på hund, kan være arvelig eller skyldes ulike sykdommer. Ved den arvelige formen er det som regel ingen annen underliggende sykdom. Hornhinnen består av tre lag, epiteliale (ytre), stromale (midtre) og endoteliale (indre). Corneadystrofi kan ramme alle disse tre lagene, men sees oftest i det stromale laget. Ved stromal corneadystrofi blir hornhinnen tåkete: Sølvgrå/hvite ovale eller runde flekker eller ringer i hornhinnen (disse flekkene består som regel av fettsyrer og kolesterol). Synet er som regel normalt, men kan bli noe nedsatt. Dette er en øyesykdom som særlig Siberian husky er utsatt for. Andre raser som er arvelig disponert for epitelial eller stromal corneadystrofi er schäfer, beagle, cavalier king charles spaniel, cocker spaniel, airedale terrier, bichon frisé, whippet, alaskan malamute, bearded collie, lhasa apso, dvergpincher, weimeraner, afgansk mynde, samoyed, collie og mastiffene. - Distichiasis / Ektopiske Cillier grad mild ble påvist hos en hund. Dette er en tilstand der enkelte, ekstra øyenhår sitter 2-6 mm innen for øyelokkskanten, på innsiden av det øvre øyelokket. De er gjerne rettet direkte inn mot hornhinneflaten og kan forårsake sterk irritasjon, som kan resultere i betennelse og sår på hornhinnen. Hårene kan fjernes kirurgisk.
- Hos en hund ble det påvist PHTVL / PHPV grad 2-6 og Distichiasis / Ektopiske Cillier grad moderat. Det ble funnet et stort område med belegg bakre linsekapsel begge øyne. Og mulig lenticonus. PHTVL / PHPV er en medfødt øyesykdom som skyldes en feilutvikling i linsen og glasslegemet. I Fosterstadiet er linsen normalt omgitt av et nettverk av blodkar som sørger for linsens ernæring. Dette nettverket tilbakedannes normalt etter fødsel slik at linsen blir klar. Ved PHTVL / PHPV er blodkarene rundt linsen i fosterstadiet unormalt kraftige, og de tilbakedannes ikke fullstendig etter fødsel. Resultatet blir forandringer i bakre deler av linsen og i glasslegemet som ligger bak linsen. Forandringene har vært gradert fra 1-6 etter utbredelse. De varierer fra små unormale partikler på baksiden av linsen som bare kan ses med forstørrelse (spaltelampe) og som ikke gir synsproblemer (grad 1) til store forandringer som medfører nedsatt syn eller blindhet (grad 2-6). Som en komplikasjon til større forandringer utvikles katarakt (grå stær). Siden sykdommen er medfødt, kan den diagnostiseres allerede fra 8-ukers alder. De sekundære linseforandringene utvikles imidlertid senere.
- Hos hele seks av hundene ble det påvist: L. Pectinatum abn: påvist, Fibrae Latae (brede fibre i pektinatligamentet), og Laminae (lengre områder av pektinatligamentet er unormale). En av disse hadde i tillegg også Occlusio (iridocornealvinkelen er lukket)
- Usikker L. Pectinatum abn. (1 hund)
Diagnosen fra gonioskopien blir satt på dette grunnlaget
• < 25% : hunden er fri
• 25-50% : Usikker. Diagnosen er ikke usikker i seg selv, men det er usikkert hvor stor betydning forandringene vil ha for øyets normale funksjon.
• > 50% : affisert. Dette er ikke det samme som at hunden med sikkerhet vil utvikle glaukom, men den har en langt høyere fare for å gjøre det.
Tabell 1. Oversikt resultater fra øyeundersøkelser (øyelysning og / eller gonioskopi) hos Siberian husky i Norge (resultater fra DogWeb)
Tidsperiode
|
Antall hunder med anmerkninger
|
Type anmerkninger
|
Frem til 2005
|
0 / 44
|
Alle diagnosefri
|
1.jan 2006 - 16.nov 2016
|
39/239
|
Katarakt (medfødt + ikke medfødt), pektinatligament abnormalitet og /
eller trange iridocornealvinkler og cornea dystrofi
|
16.nov 2018 - 25.mai 2017
|
10/40
|
Cornea dystrofi, ektopiske cillier, PHTVL / PHPV, pektinligament
abnormalitet, brede fibre i pektinligamentet, lengre områder av
pektinligamentet unormalt, lukket iridocornealvinkler.
|
I de reviderte Avlsanbefalingene (2017), utarbeidet av gruppen av autoriserte øyelysere i Norge, anbefales det at Siberian Husky undersøkes for følgende øyesykdommer:
I fagmiljøet diskuteres det nå også hvorvidt gonioskopi, på samme måte som øyelysning, må gjentas flere ganger da man har sett at det også for denne undersøkelsen kan oppstå endringer i resultat gjennom over tid.
- Glaucom
- Utviklingskatarakt
- Corneadystrofi
- Progresiv retinal atrofi (x-linked PRA)
- Working Dog retinopati
Gonioskopiundersøkelse av Saija
Norsk Siberian Husky Klubb konkluderer i RAS med at "ettersom øyesykdommer ser ut til å være det eneste sykdomsproblemet er dette noe som klubben vil prioritere og følge nøye med på fremover. Jfr. Også klubbens retningslinjer for avl, hvor klubben oppfordrer til at alle avlsdyr skal øyelyses og gonoskopieres". Klubben vil holde den helsemessige situasjonen under oppsikt og ta hensyn til eventuelle problemer ved kombinasjoner av hunder i avl. Dette skal gjøres ved hjelp av informasjon og i den grad det er mulig innhenting av dokumentasjon. Målsetting med de helsemessige aspektene med rasen er å holde situasjonen minimum på det nivå den er i dag. Dette søkes oppnådd ved å overvåke situasjonen og å iverksette undersøkelser hvis situasjonen skulle kreve det. Klubben vil følge avlsanbefaling fra autoriserte øyelysere: Ikke alle hunder som har «unormale» funn bør utelukkes fra avl. Men i og med at det finnes en sammenheng mellom gonioskopifunn og risiko for å få glaukom, og for å bringe anlegget for unormalt avløp videre til avkommet, anbefales at en hund med anmerkning parres mot en hund med normalt gonioskopifunn. Man bør også være forsiktig med å parre hunder fra to linjer hvor glaukom forekommer.
Mange hunderaser har i tillegg til de generelle reglene for registrering av valper og NKK sine etiske grunnregler for avl og oppdrett, ytterligere anbefalinger og krav fra Raseklubbene. Avkom etter hunder med sterk grad av HD (E) eller AD registreres med avlsforbud (gjelder alle raser). Noen raser har krav om at foreldredyr har kjent HD- og / eller AD-status for registrering av valper. For noen raser er det også innført krav om kjent patellastatus ved registrering av valper i NKK. Og det er for en rekke hunderaser, som feks Samojed, innført krav om kjent øyelysningsstatus (øyelysningen må være gjennomfør maks 12 mnd før parring) ved registrering av valper i Norsk Kennel Klubb, men for Siberian husky er dette fortsatt bare en anbefaling fra raseklubben.
Mange hunderaser har i tillegg til de generelle reglene for registrering av valper og NKK sine etiske grunnregler for avl og oppdrett, ytterligere anbefalinger og krav fra Raseklubbene. Avkom etter hunder med sterk grad av HD (E) eller AD registreres med avlsforbud (gjelder alle raser). Noen raser har krav om at foreldredyr har kjent HD- og / eller AD-status for registrering av valper. For noen raser er det også innført krav om kjent patellastatus ved registrering av valper i NKK. Og det er for en rekke hunderaser, som feks Samojed, innført krav om kjent øyelysningsstatus (øyelysningen må være gjennomfør maks 12 mnd før parring) ved registrering av valper i Norsk Kennel Klubb, men for Siberian husky er dette fortsatt bare en anbefaling fra raseklubben.
Gonioskopiundersøkelse av Saija
Styret i NSHK foreslår også en endring av avlsretningslinjene fra
6.2 NSHK oppfordrer til øyelysing av foreldredyr. Avlsdyr bør være øyelyst fri for arvelig katarakt og glaukom etter fylte 12 måneder og i løpet av de siste 12 måneder før parring.
Foreslås endret til: 6.2 NSHK oppfordrer til øyelysing av foreldredyr. Avlsdyr bør være øyelyst fri for arvelig katarakt og glaukom samt goniskopert etter fylte 12 måneder og øyelyst i løpet av de siste 12 måneder før parring.
Bakgrunn:
Anbefalt undersøkelsesrutine
- Avlsdyr: Årlig så lenge de brukes i avl, første gang ved ett års alder
- Øvrige hunder: Ved 1, 3 og 7 års alder.
- Gonioskopi gjøres kun én gang og kan for aktuelle raser utføres i forbindelse med første øyelysing
Tilgang til øyeundersøkelser har økt de siste årene
Det er i dag totalt 25 autoriserte øyelysere i Norge. Disse har autorisasjon fra Den norske veterinærforening til å utstede attester for arvelige øyesykdommer. Les mer om øyelysernes historie og etableringen av et system for dokumentasjon av øyehelse i DogWeb / EVCO-skjema her: Bjerkås E (2015) Øyelysernes historie 1-15. Og med flere eksperter har vi fått økt og hyppigere tilgang til undersøkelser - også "uti periferien". Da jeg fikk min første Siberian husky i 2009 var det sjelden muligheter for øyeundersøkelser i Tromsø, annet enn på utstilling, og da bare øyelysning - ikke gonioskopi. De siste årene har heldigvis tilbudet blitt mye bedre med jevnlige besøk av autorisert øyelyser hos Anicura Dyresykehuset i Tromsø. Også Evidensia i Tromsø har av og til øyelyser på besøk. Utenfor de store byene og tettstedene er det imidlertid fortsatt en utfordring og få gjort øyeundersøkelser i forbindelse med helsetesting av avlsdyr.
Økt kunnskap omkring øyesykdommer og økte mulighet for øyeundersøkelser har gjort at flere og flere nå sjekker sine Siberian huskies før avl. Det er veldig bra! Og jo flere som undersøker øynene på sine Siberians - både vha gonioskopi og øyelysning - jo mere informasjon får vi om populasjonen som helhet, om enkeltindivider og forekomst av sykdom i de enkelte linjer. Med denne kunnskapen kan vi i dag for eksempel unngå og parre to indvider som begge har "trange vinkler" og dermed økt risiko for å gi avkom med glaucom / grønn stær.
Det er gledelig og flott at Styret i NSHK i innkallingen til årsmøtet 2017 foreslår krav om øyelysning og gonioskopi for å kunne formidle valger gjennom klubbens valpeformidling.
Styret i NSHK foreslår også en endring av avlsretningslinjene fra
6.2 NSHK oppfordrer til øyelysing av foreldredyr. Avlsdyr bør være øyelyst fri for arvelig katarakt og glaukom etter fylte 12 måneder og i løpet av de siste 12 måneder før parring.
Foreslås endret til: 6.2 NSHK oppfordrer til øyelysing av foreldredyr. Avlsdyr bør være øyelyst fri for arvelig katarakt og glaukom samt goniskopert etter fylte 12 måneder og øyelyst i løpet av de siste 12 måneder før parring.
Bakgrunn:
Anbefalt undersøkelsesrutine
- Avlsdyr: Årlig så lenge de brukes i avl, første gang ved ett års alder
- Øvrige hunder: Ved 1, 3 og 7 års alder.
- Gonioskopi gjøres kun én gang og kan for aktuelle raser utføres i forbindelse med første øyelysing
Tilgang til øyeundersøkelser har økt de siste årene
Det er i dag totalt 25 autoriserte øyelysere i Norge. Disse har autorisasjon fra Den norske veterinærforening til å utstede attester for arvelige øyesykdommer. Les mer om øyelysernes historie og etableringen av et system for dokumentasjon av øyehelse i DogWeb / EVCO-skjema her: Bjerkås E (2015) Øyelysernes historie 1-15. Og med flere eksperter har vi fått økt og hyppigere tilgang til undersøkelser - også "uti periferien". Da jeg fikk min første Siberian husky i 2009 var det sjelden muligheter for øyeundersøkelser i Tromsø, annet enn på utstilling, og da bare øyelysning - ikke gonioskopi. De siste årene har heldigvis tilbudet blitt mye bedre med jevnlige besøk av autorisert øyelyser hos Anicura Dyresykehuset i Tromsø. Også Evidensia i Tromsø har av og til øyelyser på besøk. Utenfor de store byene og tettstedene er det imidlertid fortsatt en utfordring og få gjort øyeundersøkelser i forbindelse med helsetesting av avlsdyr.
Økt kunnskap omkring øyesykdommer og økte mulighet for øyeundersøkelser har gjort at flere og flere nå sjekker sine Siberian huskies før avl. Det er veldig bra! Og jo flere som undersøker øynene på sine Siberians - både vha gonioskopi og øyelysning - jo mere informasjon får vi om populasjonen som helhet, om enkeltindivider og forekomst av sykdom i de enkelte linjer. Med denne kunnskapen kan vi i dag for eksempel unngå og parre to indvider som begge har "trange vinkler" og dermed økt risiko for å gi avkom med glaucom / grønn stær.
Comments
Post a Comment