Matadoravl, innavl og linjeavl - hvor går grensen?



Norsk Kennel Klub er i sine anbefalinger om avl og oppdrett tydelig på at matadoravl og sterk innavl bør unngås. Den genetiske variasjonen i en hunderase skal bevares og helst utvides gjennom avl. Det betyr selvsagt også at en må godta variasjoner i en rekke egenskaper, og ikke bare se etter typelike individer. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer med innavlsgrad > 25%. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad > 12,5% bør også unngås. Innavlsgraden i NKK registeret beregnes på grunnlag av 6 generasjoner. Hva er praksis i oppdrett av siberian husky? Hvor går grensen for matadoravl, innavl og linjeavl?

Tekst: Monica A Sundset


Hva er matadoravl?
Norsk Kennel Klub (NKK) anbefaler at en hund ikke bør få flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen i en 5-års periode. Har man en rase med 200 registreringer årlig skal et avlsdyr dermed ha maks 50 avkom etter seg i hele sin levetid.

Gjentatt bruk av samme hannhund i mange paringer kalles matadoravl. Det kan dreie seg om en høyt premiert hannhund, eller at det er mangel på tilgjengelige avlshanner innenfor rasen slik at man har få individer og velge mellom (kalt “The Popular Sire Syndrome” på engelsk). Det finnes eksempler på siberian husky hannhunder som av eier er brukt i svært mange parringer. Noen oppdrettere velger også å få et høyt antall valpekull/valper per tispe. Ifølge NKKs etiske reglene fra 2008, kan en tispe få registret opp til 5 kull etter seg (parringer skal ikke skje etter fylte 8 år). For en aktiv brukshund kan dette være for mange kull.

En oppdretter må alltid være kritisk og nøye vurdere valget av sine avlsdyr, slik at de avler videre på rasetypiske, friske hunder med gode bruksegenskaper og prima gemytt. De som avler mest for salg bør kunne dokumentere dette overfor kjøpere. Det sier seg selv at når man bruker enkeltindivider i svært mange parringer slik at de får stor genetisk innflytelse i rasen, så har man et ekstra stort ansvar for å kvalitetssikre disse avlsdyrene med hensyn til helse, gemytt, funksjon/ bruksegenskaper og eksteriør (dokumentasjon fra utstillinger, løp, prøver, helsetester m.m.). Man må også se på egenskaper og resultater for avkommene til disse avlsdyrene. Bruk av samme hund i matadoravl kan kun forsvares dersom dette er en spesielt god hund - med dokumentert gode egenskaper. Vi vet ikke hvor stor andel av norske siberian huskyer brukt i avl som er utstilt med excellent eller very good, eller som er brukstestet.

Matadoravl innebærer at mange hun- der i neste generasjon er nært i slekt med hverandre, og øker derfor risikoen for innavl i en rase. Alle oppdrettere skal bidra til rasens ve og vel ved og bare bruke friske og velfungerende hunder i avl, og å tilstrebe å unngå innavl og matadoravl. Det er også veldig viktig å vurdere dyrevelferden/livskvaliteten for det enkelte individ. For å kunne bruksteste avlstisper kan de helst ikke ha valper hvert år, de rekker ikke restituere seg for løp etc. Avler man mye på et individ bør en følge avkommene nøye og se kritisk på resultatet i de neste generasjonene.


Hva er innavl?
Innavl er paringer mellom individer som er nærmere i slekt enn gjennom- snittet av paringer innenfor rasen. Derfor er det slik at det som regnes som innavl i hunderaser med mange individer, ikke nødvendigvis regnes som innavl innen raser med få individer. Kjøper du en valp fra en rase med få individer (og dermed en snever avlsbase) er det større sjanse for at du får en valp som er innavlet/har høy innavlsprosent, enn om du velger en valp fra en rase med mange individer. Samme problem kan imidlertid oppstå der- som det er snakk om en tallmessig stor rase der de fleste hundene stammer fra et fåtall avlsdyr.



Hvorfor er innavl et problem?
Innavl dobler på "like gener". Dette kan være positivt når det gjelder hun- dens eksteriør, men er ofte negativt når det gjelder gemytt og sykdom. Når man parrer to nært beslektede hunder, er sjansen for at man treffer på to foreldredyr som bærer på det samme sykdomsgen langt større, enn når man parrer to hunder som ikke er i slekt.

Mange sykdommer nedarves ressesivt. Selv om foreldredyrene er friske og uten tegn til sykdom, vil to avlsdyr som begge bærer samme ressesive sykdomsgen gi 25% syke valper. Bare 25% av valpene blir friske og fri for det ressesive sykdomsgenet, mens 50% av valpene fra en slik parring vil bære sykdomsgenet videre (selv om de ikke selv blir syke).

Innavl kan også gi innavlsdepresjon (økt frekvens av sykdom, nedsatt livskraft og redusert fruktbarhet) fordi egenskaper går tapt på grunn av økt antall like (homozygote) gener i genparene. Immunforsvaret til dyrene blir mindre effektivt da mulighet for å produsere antistoffer blir redusert.

Alle hunderaser har oppstått ved å velge ut avlsdyr som har like egenskaper - egenskaper som man ønsker å videreføre til avkommene. Ofte har disse dyrene vært i slekt (ulik grad av innavl). Rasen siberian husky ble offisielt anerkjent av den Amerikanske kennelklubben i 1930, og den første standarden for rasen ble publisert i AKC Gazette april 1932. Det sier seg selv at innavlsprosenten nok var høy i starten når man skulle velge ut avlsdyr blant de få første registrerte siberians i rasens hjemland USA.


Hva menes med innavlsprosent?
Innavlsprosenten viser hvor stor prosent av genene som er lik hos både mor og far til avkommene. Genetikerne fraråder tettere innavl enn 6,25% (parring mellom søskenbarn). Paringer mellom halvsøsken gir hele 12,5% innavl.

Mange kombinasjoner kan ved første øyesyn se ut til å gi en lav innavslprosent, men når man ser nærmere på stamtavlen viser det seg at en eller et par hunder går igjen mange steder på stamtavlene til både mor og far, slik at innavlsprosenten kan bli nokså høy på kombinasjonen. Når man skal beregne innavlsprosenten er det derfor viktig å studere stamtavlene til foreldredyrene i mange generasjoner bakover. Noen hunder har flere registreringsnummere fordi de har avkom i flere land. Det er derfor viktig og sjekke at eventuelle avlsmatadorer på stamtavlen står oppført med korrekt registreringsnummer dersom de går igjen flere steder i stamtavla, slik at man unngår feil beregning av innavlsprosenten.


Er det forskjell på innavl og linjeavl?
Noen oppdrettere bruker ordet linjeavl som et positivt begrep/eller bruker det som et redskap for å forbedre enkelte viktige trekk, f eks dersom en har en hund med særs gode trekkegenskaper som går igjen på linjene til to yngre hunder. Kjenner man linjene sine godt og observerer over generasjoner, kan det gå bra. Så det kan av og til forsvares i en planlagt avlssyklus, især hvis man krysser ut igjen i neste generasjon. Ofte vil linjeavlede valper beholdes av oppdretter i et avlsprogram. Men ordet lin- jeavl brukes også noen ganger for å skjule kombinasjoner som egentlig er innavl. Sjekk derfor innavlsprosenten dersom du som valpekjøper får tilbud om valp fra et kull som er "linjeavlet" på en eller flere spesielt utvalgte hunder.


DogWeb
DogWeb er en nyttig database med opplysninger om alle hunder registrert i Norsk Kennel Klub. Alle som er medlem i NKK, har tilgang til denne databasen. Her kan du finne opplysninger om stamtavler, kulldata, avkom, statistikker, resultater fra offisiell avlesning av HD, AD og øyeundersøkelser, resultater fra DNA-tester, resultater fra utstillinger og prøver, samt innavlsgrad.

Innavlsberegningene gjøres på bakgrunn av de stamtavler som finnes i NKKs database. Man kan beregne innavlsgraden for en hund som er registrert, eller for en kombinasjon man har tenkt å foreta. Man velger da en «fiktiv stamtavle» og leter opp de to avlsdyrene.

DogWeb registrerer imidlertid ikke hundens egenskaper som trekkhund. Er de gode lederhunder? Hvor mange løp har de deltatt i? Hvor lange distanser har de gått? Har de gjennomført løpene? Hvilken plassering fikk de? Det nye trekkhundchampionatet (N TCH) dokumenterer for første gang hundens løpsmeriteringer innenfor DogWeb systemet. Informasjon om bruksegenskapene til hundene som er brukt i avl før dette championatet kom på plass må innhentes fra andre kilder enn DogWeb.


Statistikk innavlsgrad - Hvor går grensen?
Hvilken innavlsgrad som er tilrådelig avhenger helt av hvilke hunder som er fellesnevner i den aktuelle stamtavla, ikke minst med hensyn til hundenes helsestatus, generelle sunnhet både mentalt og fysisk, sunnheten hos hundens avkom og andre slektninger, og bruksegenskaper. Beregning av inn- avlsgrad er et hjelpemiddel ved kombinasjon av avlsdyr, ikke et absolutt tall som representerer en grense for hva som kan tillates.

Det er viktig at man har mest mulig informasjon/kunnskap om hunder som brukes i avl; spesielt hunder det linjeavles på. Sannsynligheten for at det finnes felles slektninger i mors og fars stamtavle øker med antall generasjoner, og innavlsgraden øker dermed også jo flere generasjoner som inngår i beregningene.


Hva sier DogWeb om matadoravl på siberian husky hannhunder i Norge?
Norsk Kennel Klub anbefaler altså at en hund ikke bør få flere avkom enn det som tilsvarer 5% av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen i løpet av en 5-års periode. I raser med 200 registreringer årlig skal et avlsdyr dermed ikke ha fler enn 50 avkom etter seg totalt i løpet av hele sin levetid. Antall fødte (registreringsår) siberian husky valper i Norge har ligget mellom 318 og 370 valper i tidsperioden 2011-2015. Siberian husky ligger som nummer 18 på lista over de mest populære hunde- rasene, der norsk elghund troner på topp med 880 registreringer i 2015 ifølge tall fra NKK.

Gjennom DogWeb kan man laste ned statistikk for alle siberian huskyer som er brukt avl i Norge siden 1970. Noen siberian husky hannhunder er brukt i mange parringer, har mange avkom etter seg og har dermed fått stor genetisk innvirkning på rasen. Bruk av hunder i mange parringer kan kun forsvares dersom dette er en spesielt god hund - med dokumentert gode egenskaper. Vi vet ikke hvilke egenskaper som oppdrettere har lagt vekt på hos de hanhundene som er brukt mye.


Få ”popular sires” i Norge
Statistikken fra NKK og oppsummeringen av tallene i Tabell 1 viser at matadoravl ikke er et stort problem for vår rase i Norge. Totalt er 679 siberian husky hannhunder brukt i avl i Norge siden 1970 (data fra DogWeb 2. januar 2016, kull med 5 eller flere avkom). Av disse er kun 23 hannhunder brukt i 8 eller flere parringer, eller har 50 eller flere avkom. Disse hannhundene kan imidlertid i tillegg også ha avkom i utlandet (som ikke er registrert i det norske systemet). 

Den siberian husky hannen som har aller flest registererte valper etter seg er Snowtrail ́s Harris. Han fikk hele 126 avkom. Flesteparten av siberian husky hannene som er brukt i mange parringer er fra tidsperioden 1970-1990 tallet (Tabell 1). Etter århundreskiftet er det kun fem hannhunder som er brukt i 8 eller flere parringer/har mer enn 50 avkom etter seg: Candyman ́s Malte og Run Roy ́s Strong Enough Frodo som har gitt henholdsvis 49 og 53 avkom, Shjegge Mann ́s Price Eward som er brukt i 8 parringer men kun har gitt 17 avkom, Nathan av Vargevass som har 60 avkom, og N UCH Run Roy ́s Lucky Strike Shy (35 avkom).


Er det vanlig med fem eller flere kull på siberian husky tisper?
I tabell 2 finnes en oversikt over siberian husky tisper med fem eller flere kull, 20 eller flere valper etter seg. Datasettet er hentet fra DogWeb 2. januar 2016. Tisper som har bare 1-4 valper er ikke tatt med i statistikken til DogWeb.

Totalt er 787 siberian husky tisper brukt i avl siden 1970. Av disse er 47 registrert med fem eller flere kull, 20 eller flere valper.

Kun fem tisper er registrert med fler enn fem kull (6-8 kull). Dette var på 80-tallet og tidlig 90-tallet. Kun seks av disse 47 avlstispene med mange kull/ valper er champions, og bare syv er HD røntget. HD røntgen har ikke vært avgjørende anbefalt for aktive trekkhunder (siberian husky).

Finnemarka’s Hippu er den siberian husky tispen som er registrert med flest kull og flest avkom etter seg: hele 8 kull og 42 valper (i tidsperioden før 1990). I dag er det slik at en tispe kan få registrert maksimalt fem kull etter seg, ifølge de etiske retningslinjene til NKK, og parringa må finne sted før tispa er fylt 8 år. Tispa bør få ha en løpetid mellom hvert kull. Statistikken fra DogWeb tyder på at enkelte av tispene som er påsatt mange kull i noen tilfeller har fått to kull innenfor et år og dermed trolig ikke har hatt løpetid mellom parringene.


________________________________________________________________________________
Takk til Johanne Sundby for innspill og kommentarer til teksten. 
Artikkelen er trykket i Huskybladet 1/2016.



Tabell 1. Oversikt over Siberian husky “popular sires” med 8 eller flere kull registrert etter seg i Norge. Noen hannhunder er registrert med et lite antall kull, men et stort antall avkom. De hannhundene som har 50 eller flere avkom registert etter seg i DogWeb er derfor også tatt med i tabellen. Data lastet ned fra DogWeb 2. januar 2016. Titler for hannhunden er tatt med i tabellen. Ingen av disse hannhundene er HD røngtet.


Reg nummer År Tittel Hundenavn Øyeundersøkelse Kull Antall valper
14332/77  1970 Zeros Bumper  0 66
06064/78 1974 Zeros Sparkey  4 73
02679/78 1977 Sibirjakovs Bamse  0 53
02545/79 1978 N UCH Minsten av Vargevass  2 50
03231/82 1978 Zeros Ruehoe  3 56
18869/86  1978 Ash of Markovo  10 54
S59449/79  Harris  15 126
S59451/79  2002 Snowtrails Zero  1 61
15582/82  1979 Zeros Spaceman  1 82
S60646  1980 Arctic Trails Fang  1 63
S60647  1980 Yeso Pac's El Diablo  4 97
07685/81 1981 Tater  5 57
15327/82 1981 Tucker  5 65
08434/83  1982 Kermit av Vargevass  18 69
27235/86 1986 Esso Extra av Vargevass  10 41
30492/87 1986 Nord av Seppalaska  8 29
10704/91  1990 Robin Hood av Vargevass  8 29
26713/92 1992 Spassky  13 54
17618/01 2001 N UCH Run Roy's Lucky Strike Shy  Gonioskopi: Fri 8 35
 17901/02 2001 Nathan av Vargevass  Gonioskopi 2010: * 12 60
21107/05 2005 Run Roy's Strong Enough Frodo  9 53
SE20793/2010 2009 Candyman's Malte  Gonioskopi: Fri 8 49
KCAH0902895 2015 Shjegge Mann's Price Eward of Green  8 17
* L. Pectinatum abn: Påvist Firae Latae Laminae


Tabell 2. Siberian husky avlstisper med 5 eller flere kull, 20 eller flere valper. HD røntgen, øyeundersøkelser og titler for tispa er tatt med i tabellen. NSHK anbefaler i sine nye retningslinjer at avlsdyr bør være øyelyst fri for arvelig katarakt og glaukom etter fylte 12 måneder og i løpet av de siste 12 måneder før parring. NSHK har ikke hatt noen krav om at avlsdyr skal HD røntges. Rutinemessig HD og AD røntgen av siberian huskyer foregår i svært liten grad i Norge. N TCH er en ny tittel som tildeles hunder med minst tre 1. premier fra trekkhund- prøver for polare raser der 1. premiene kan være en blanding av KD (sprint), MD (mellomdistanse), og LD (langdistianse). I tillegg skal hunden ha minst en gang Very good (blå sløyfe) på utstilling etter fylte 15 måneder i et av de nordiske landene. Data lastet ned fra Dog- Web 2. januar 2016.


Reg nummer År Tittel Hundenavn HD Øyeundersøkelse Kull Antall valper
03901/75 1974 NUCH Sibirjakovs Tanja  0 24
03998/78 1977 Nadja  0 22
11998/77  1977 Granhagen's K-S Zika  0 20
S59452/79  Freya  1 26
S59456/79  Sandy  2 24
05750/80 1979 Skallerøds Chica  2 29
11242/80  1979 Jøtul  4 32
06355/81 1980 Teamster's Månestråle  3 20
13054/80 1980 Ganja  1 20
14794/80  1980 Stina av Veo  0 21
06327/82  1981 Tekla  2 22
SF88881 1981 Igloo-Pak's Daisy  2 20
17880/81 1981 Samba av Vargevass  4 21
08960/83  1982 Stella Ascella av Vargevass  6 22
11622/83  1982 Cassiopeia av Vargevass  4 27
31490/86 1983 Sandra  7 27
18423/85  1984 Kayca  7 33
04406/91 1986 Allice  5 15
24125/88  1987 Vargteam's Catta  5 19
34376/89   1988 Black Sabath av Vargevass  6 22
18384/90 1989 Finnemarka's Hippu  8 42
40700/94  1992 Krølle av Vargevass  5 19
35138/92 1992 Avatac's Brave Ulveline  Øyelyst: Fri 4 20
08638/93 1992 Alasuq av Brattalid  A 4 20
06397/95  1994 Gitana av Vargevass  5 30
09109/95  1994 Vera av Vargevass  5 13
11739/96 1995 N UCH Nay-la-Chee's Cool Running Kenoia  Øyelyst: Fri 2x 3 21
05329/97  1995 Isslottet’s Trixi  5 15
12285/97 1996 Snøheimens Juni  4 22
18730/97  1997 N UCH Bikkjom's Bring Me Luck Sherry  A 4 27
27033/90 1989 Nenana av Brattalid  3 20
27315/91 1990 Likka av Vargevass  5 21
03075/01 2000 Snøheimens Pepsi  3 23
01815/03 2001 Foxy  4 19
14462/02 2001 Varga  5 21
17553/03 2002 N TCH Snilla av Vargevass  4 24
07769/05 2003 Racer  3 17
22564/04 2004 NTCH Libby av Vargevass  3 21
17784/04  2004 Nuna III av Brattalid  A 5 23
01013/06  2004 Isslottett's Sun  4 21
21108/05  2005 Run Roy's Strong Enough Eowyn  A Gonioskopi: Fri 5 22
13078/06  2006 Run Roy's Heartbreaker Sol  4 21
07650/08 2008 Run Roy's Sunshine Cinderella  B Goniskopi: Fri 5 36
26234/08 2008 Alpha  A Gonioskopi: Fri 4 24
SE20791/2010  2009 Candyman's Miley  Goniskopi: Fri 4 20
NO41695/09 2009 N UCH JWW-10 Carillo Sing a Long  A Øyelyst: Fri 4 26
PKRV17422 2011 Majra Dotyk Polnocy  Øyelyst: Fri 3 23


Comments