Hofta ut av ledd 3: Dager i riktig retning

Det er så utrolig godt med dager UTEN Chena-drama. Hver dag uten nye uhell og flere "setbacks" er en dag i riktig retning. Chena, som har vært utehund hele sitt liv så langt, har funnet seg godt til rette som pasient og innehund. Hun sover på gulvet ved siden av senga mi på natta - og når jeg stuller på kjøkkenet er favorittplassen strak ut under kjøkkenbordet. Hun er heldigvis fornøyd "med-i-bilen-hund" også!

Tusen takk kjære, snille Gabi, for at du hjelper meg med og se etter / lufte Chena på dagtid mens jeg springer rundt på møter og er dekan.

Chena sin hofte gikk ut av ledd da hun hoppet ut fra en veranda i 3. etg. Etter dette har hun vært gjennom to hofteoperasjoner. I den første operasjon ble det satt inn en splint. Kort tid etter stakk Chena av - og slo opp skaden sin igjen. Hun ble operert på nytt og fikk i operasjon nummer to satt inn et ligament som skal holde hofta på plass. Dette ligamentet skal bli stående inne. Nå trenger hofta fred og ro slik at skaden får gro. Men og holde en aktiv krabat som Chena i ro, blir ingen enkel sak. Vi går ultrakorte turer. På flatmark. Rolige, kontrollerte bevegelser. Ingen lek og hopping. Min store skrekk er at hofte skal gå ut av ledd igjen.

I dag er vi kommet til dag 9 etter siste operasjon. Chena gikk med fatle de første 3-4 dagene, og har ikke belastet foten før nå de siste par dagene. Men nå går hun fint. Halter ikke. Hun får smertestillende (metacam) og keflex (antibiotika) - og er blitt en kløpper til å ta medisin. I tillegg smører vi operasjonssåret med sinksalve, som roer ned irritert hud og fremmer heling av såret. Chena har selvsagt tatt litt av i vekt disse ukene etter at hun ble skadet, men spiser heldigvis godt - så vi skal nok få vekta opp igjen.

Operasjonssrådet ble vakkert sydd sammen med innvendige sting etter første operasjon. Men ved operasjon nummer to ble det stiftet. Og for at Chena ikke skal nappe ut disse stiftene, må hun gå med skjerm. Hun har vært forbausende tålmodig med denne dumme skjermen som dundrer inn i møbler etc. Men tirsdag denne uka hadde Chena åpenbart gått skikkelig lei av skjermen, som hun klarte og vri av seg og gjøre kort prosess på. Heldigvis hadde vi en ny på lager! Og heldigvis hadde hun ikke spist noe av plastikken!

Onsdag måtte vi en ny tur til veterinæren med Chena. Operasjonssåret var gått opp og måtte lukkes med 5 sting.  

Å gå på do er noe Chena gruer seg til og utsetter i det lengste. Det gjør nok vondt for henne. Og vi er ofte ute. Det blir mange bomturer. Lettelsen er derfor stor når hun endelig får gjort det hun skal. Både for Chena og meg. Da er det godt å slappe av etterpå.

Vi er veldig glad for at vi har så flinke veterinærer i byen - som kan hjelpe - selv ved så alvorlige skader som dette - der kirurgi er nødvendig. Bente Akselsen og medarbeidere ved AniCura Dyresykehuset i Tromsø har gjort en kjempejobb med Chena sine hofteoperasjoner og oppfølgingen av Chena i forbindelse med disse.

Det har blitt mange turer inn og ut hos veterinæren disse ukene. Nesten daglig i perioder. Og takstametret ruller i svimlende tempo. Skrekk og gru! Så langt er regninga på ca 70 000. Vi får heldigvis dekket noe av dette på forsikringen vår. Men må punge ut med over halvparten selv. Jaja! Sånn er det bare! Vi får heller pusse opp kjøkkenet et annet år! Nå håper vi bare at alt skal gå bra med Chena - og at vi skal få henne helt frisk igjen av skaden. 

Ellers så har vi også en gladnyhet denne uken. Rune har sagt ja til jobb i Tromsø - etter over to år med pendling til Bodø. Han skal lede det nye PET-senteret ved UNN. Ungene og jeg er strålende fornøyd med å få han hjem igjen!

Happy Chena dag to etter operasjon nummer to