Hofta ut av ledd 2: På rømmen

Jeg er ekstremt lettrørt. Det skal ingenting til før det flommer over og jeg må gråte en skvett. Særlig barnefødsler og ikke minst 17. mai skaper "oversvømmelse". Musikk-korps og barnetog gjør meg rett og slett emosjonell. Men denne 17. maien var det vår elskede Chena jeg gråt over i toget.  

Chena slo hofta ut av ledd da hun hoppet ut fra 3 etg onsdag 4. mai. Leddet ble først satt manuelt på plass (under anestesi), men da hofta på nytt gikk ut av ledd fredag den 13. ble Chena operert, og fikk satt inn en splint som skulle holde hofta på plass. Hun kom seg fint etter operasjonen og alt så veldig bra ut.

Tirsdag morgen mens jeg og ungene pyntet oss i bundad og finklær, og gjorde oss klar for 17. mai-tog og feiring på skolen, var Rune ute og luftet Chena på plenen rett utenfor huset. Men da jeg kom ut og vi skulle avgårde, var både Rune og hunden sporløst forsvunnet. Jeg får panikk, for jeg skjønte jo at noe fryktelig galt må ha skjedd. Og det stemmer.

Det viser seg at Chena har stukket av! Hun hadde kastet seg rundt og vridd seg ut av armene på Rune da han skulle løfte henne inn i bilen. Det hele gikk så fort at han ikke rakk og få grepet tak i henne. Deretter la hun på sprang - på tre bein. Rune går etter og roper på henne - men hun bare ser seg over skulderen og legger tempoet enda høyere - før hun forsvinner rundt svingen borte i veien.

Verden går i grus! Jeg er sikker på at vi aldri skal få se henne igjen.

Rune leter febrilsk mens jeg går tog med ungene. Det er sludd og surt og kaldt.

Etterpå levner jeg ungene på skolen. Kjører hjemover for å hjelpe med letingen. Treffer Rune på veien. Han har ikke sett snurten av Chena.

Jeg setter Saija i hundegården (hun var med i bilen - skulle egentlig ha gått i toget sammen med oss). Og mens jeg går fra hundegården kaller jeg på Chena.

Og da skjer det utrolige! Der kommer Chena - løpende på tre bein mot meg - logrende og smilende fra øre til øre - og full av gjørme!!! Jeg kan nesten ikke fatte at det er sant!

Vell inne saumfarer jeg hunden. Hun er bare så fornøyd med seg selv. Rolig og glad og KJEMPESULTEN! Glafser i seg en hel haug med vom og hundemat! Før hun lykkelig legger seg til å snorksove i kassen sin i stua. Vi puster lettet ut og så blir det litt feiring av 17. mai likevell sammen med ungene.



Det ble en tårevåt 17. mai i den Sundsetske familie da Chena stakk av. Heldigvis kom hun hjem igjen etter en og en halv time på rømmen! Dette bildet ble tatt like etter at hun var kommet tilbake - så fornøyd med seg selv og full av gjørme. "Sånne kjedelig, rolige, ultrakorte spaserturer på myk, flat plen er ikke tingen for meg! Jeg vil ut i marka på ordentlig trimtur! At jeg er nyoperert og hinker rundt på tre bein spiller da ingen rolle!" 


Onsdag 18. mai hadde vi avtalt kontroll etter operasjonen hos veterinæren vår. Nytt sjokk! Det viser seg at Chena på sin "lille markatur" hadde fått slått opp hofteleddet på nytt. Og ikke nok med det. Naglen som skulle holde leddet på plass var dratt ut. Det er helt utrolig. Hun spiser som en hest. Snorksover. Viser overhode ingen tegn til smertepåvirkning eller ubehag. Også er faktisk hofta gått ut av ledd på nytt. Hva gjør vi nå!?

Vi blir enige om at vi ikke er klar for å gi opp Chena riktig enda! Veterinæren syns vi skal prøve en gang til. Torsdag 19. mai opereres Chena på nytt. Splinten tas ut. Det er blitt en liten sprekk i hofteskålen der naglen / splinten stod fast. Denne gangen driller kirurgene et liten hull gjennom femurhodet og hofteskåla. Gjennom dette hullet tres et ligament med et "anker" på hver side, som skal holde leddet på plass. Chena må ha foten i et fatle frem til mandag. Operasjonssåret er nå stiftet igjen (ikke pent "brodert" med sutur som sist). Og Chena som har god lyst til å nappe ut hver eneste stift fra såret, må gå med "skjerm". Den liker hun ikke noe særlig! For den er skikkelig i veien når hun vandrer rundt i huset. Men sånn må det bare være frem til naglene fjærnes ca 10 dager etter operasjon.

Chena har taklet denne nye operasjonen veldig godt. Hun har kommet seg mye raskere enn sist. Har en fantastisk matlyst. Beklager seg minimalt. Sover godt. Er rolig og fornøyd. Nå håper jeg bare at alt skal gå bra - og at vi har brukt opp dramakvota vår - for mange år framover.

Tusen takk til vår veterinær Bente Akselsen og resten av teamet ved AniCura Dyresykehuset i Tromsø! Dere gjør en fantastisk jobb!




Chena har nå fått satt inn et ligament som går gjennom femurhodet og hofteskålen - forankret i begge ender slik at ligamentet skal holde seg på plass. Dette ligamentet skal ikke tas ut igjen - men blir stående i hofteleddet. Bilde fra Fossum: Small Animal Surgery 3rd edition<br />Copyright © 2007 by Mosby, Inc., an affiliate of Elsevier Inc.


Chena spiser vom og hundemat pluss Specific Intensive Support til frokost dagen etter operasjonen.

Comments