Helsestoff: Øyelidelser hos Siberian husky
Norsk Siberian Husky Klubb (NSHK) har utarbeidet retningslinjer for avl der de oppfordrer til øyelysing av foreldredyr. Avlsdyr bør være øyelyst fri for arvelig katarakt og glaukom etter fylte 12 måneder og i løpet av de siste 12 måneder før parring. Autoriserte øyelesere i Norge (2013) anbefaler at alle avlsdyr skal øyelyses årlig så lenge de brukes i avl, og øvrige hunder ved 1, 3 og 7 års alder. Gonioskopi gjøres kun en gang, gjerne i forbindelse med første øyelysning. Avlsanbefalingene som gis ut fra resultatet på øyelysningen, er generelle og gjelder alle raser. Gentesting er tilgjengelig for mange arvelige øyesykdommer men erstatter ikke øyelysning. Det finnes en spesiell form for korneadystrofi hos Siberian huskies, og det anbefales ikke avl på siberian husky med rasetypisk korneadystrofi. Andre øyesykdommer som forekommer på Siberian husky er glaukom, utviklingskatarakt og X-linked progressiv retinal atrofi (PRA).
Den svenske Polarhundklubben henviser i sin RAS (rasespesifikke avlsstrategier) for Siberian husky til resultater registrert av den Svenske Kennelklubben fra øyeundersøkelser innrapportert 1. januar 1990 til 31. desember 2011. Totalt ble 635 Siberian huskies øyelyst i denne perioden. De fleste av disse, hele 86%, var uten anmerkninger (545 av 635), og Polarhundklubben konkluderer derfor med at øyesykdommer ikke er et stort problem for Siberian huskies i Sverige. Jeg tenker at 14% med påvist øyesykdom er en ganske høy andel av populasjonen, og at det er viktig og få luket ut nettopp disse dyrene fra avl slik at man unngår at arvelige øyelidelser overføres til neste generasjon. Blant Siberian huskiene som ble øyelyst i Sverige hadde 49 katarakt, 24 retinopati, 9 corneadystrofi, 2 PHTVL / PHPV 2 PPM og 1 netthinneavløsning. Totalt ble det i samme periode innrapport resultater fra gonioskopi-undersøkelser av 36 Siberians i Sverige, hvorav 27 var uten anmerkninger.
Øyelidelser hos Siberian husky
Glaukom (grønn stær) oppstår når forholdene mellom produksjon og drenering / opptak / utløp av kammervæsken i øyet er endret slik at trykket inne i øyet stiger over normalt nivå. Primær glaukom skyldes unormale forhold i vinkelen mellom hornhinne / regnbuehinne, hvor avløpet av kammervæske normalt skjer. Her finnes det et fint nettverk av tråder som holder vinkelen åpen. Disse trådene kan være feilutviklet, og vinkelen kan være trangere enn normalt inntil den til slutt klapper helt sammen. Glaukom er en akutt sykdom som krever rask behandling med trykksenkende og pupillkontraherende midler for å unngå at det blir varige skader på øyet.
Oppdager du at hunden din har problemer med dybdesynet og placket farge på øyet/øynene, er det viktig og oppsøke veterinær med en gang. En av de mest vanlige årsakene til synstap hos hund, er glaukom som forårsakes av en oppsamling av kammervæske i øyet, noe som resulterer i økt trykk. Glaukom kan være kronisk, karakterisert ved at sykdommen er gradvis progresjon kan resultere i tunnel syn. Akutt glaukom krever rask veterinærhjelp. Et vanlig symptom på akutt glaukom er en plutselige utviklingen av et rødt, smertefullt øye. Smerten, som kanskje ikke er tydelig i starten, kan gi seg uttrykk i slapphet, tap av matlyst, eller overdreven tretthet. Dersom denne tilstanden går ubehandlet i 48 timer, kan det bli umulig å redde synet til hunden, og når synet på det ene øyet har gått tapt pga glaukom, vil den andre vanligvis følge etter. Hunder av alle raser kan utvikle glaukom, men primær glaucom har høyere forekomst hos nordlige raser som Norsk elghund, Siberian Husky, Malamute, og samojeder, samt Bouvier de Flandres, Basset Hound, Chow, Cocker Spaniel, Shar Pei , puddel, og Shih Tzu. Forhøyet intraokulært trykk (IOP) skader netthinnen og synsnerven, og dette resulterer igjen i synstap.
Arvelig katarakt (grå stær). Dersom hunden er hardt angrepet av sykdommen grå stær får den et grått belegg over pupillen. Grå stær kan i alvorlige tilfelle føre til blindhet i ung alder, andre får gradvis svekket syn og blir blinde som godt voksne hunder, eller har sykdommen uten å være affisert. Hunder kan også få ikke-arvelig katarakt etter feks skade / betennelse, men øyenlyserene ser som regel forskjell på arvelig og ikke arvelig katarakt.
Det finnes to varianter korneadystrofi, en ikke-arvelig fettdeponeringsvariant (forekommer på tisper som nettopp har diet valper, for så å forvinne igjen, eller på overvektige hunder som deretter blir frilyste etter å ha stått på fettredusert diett), og en arvelig variant, som sjelden fører til blindhet, men som kan gi enkelte middelaldrene hunder nedsatt syn.
Progressiv retinal atrofi (PRA) påvirker netthinna som inneholder to typer lyssensitive, spesialiserte celler kalt "staver" og "tapper". "Stavene" er nødvendig for nattesynet, og "tappene" benyttes i dagslys. Siberian Husky har en unik type PRA som bare finnes hos Siberians og mennesker. Denne type PRA kalles XLPRA (X-linked PRA) siden den overføres gjennom "XX" kromosomet til tispa. Sykdommen vil føre til tap av nattsynet etterfulgt av et tap av dagssyn og til slutt blindhet. Det recessivt genet for XLPRA ligger på "X" kromosomet til tispa. Tisper som arver et defekt gen på "X" kromosomet fra en av foreldrene, og et normalt gen på den andre "X" kromosomet fra den andre forelderen, vil ikke bli alvorlig rammet. De vil være bærere med ubetydelige defekterer på netthinna og uten tap av syn. Hannhundvalper etter en slik tispe vil arve enten et defekt gen eller et normalt gen, avhengig av hvilket kromosomet som ble kopiert i DNA- replikasjon. Hvis han har det defekte genet, vil han få PRA siden hannhunder har "XY" kromosom. Sykdommen hos hannhunder kan være ødeleggende med tap av syn så tidlig som ved fem måneders alder. En genetisk test er under utvikling for å kunne identifisere bærere av dette genet i Siberian Husky tisper, slik at man kan unngå at disse brukes i avl i framtiden.
Øyeundersøkelser
Øyelysing på hund gjøres for å påvise eventuelle arvelige øyesykdommer. Veterinæren skriver ut en attest på grunnlag av undersøkelsen som dokumenterer om hunden har tegn på en arvelig øyesykdom eller ikke, og hvilken sykdom det evt dreier seg om på tidspunktet for øyelysingen. For at attest skal kunne utstedes skal en fullstendig undersøkelse gjennomføres. Hunden må være ID-merket og stamtavle skal være tilgjengelig. Tidligere attester bør også foreligge. Før undersøkelsen signerer eier attesten / skjema, og gir dermed tillatelse til at resultatet kan registreres hos NKK, samt at resultatet kan offentliggjøres. Utstyret som er nødvendig for øyelysing er standardisert, og undersøkelsen omfatter kontroll av øyeeplene, øyelokkene og områdene rundt øynene.
Hos raser disponert for glaukom undersøkes også området der væsken inne i øyet dreneres ut fra øyet. For å opprettholde normalt trykk i øynene, må det være en balanse mellom det som produseres og det som renner ut. Hvis trykket blir for høyt, skades strukturene inne øyet. Dette vil føre til at synet svekkes og hunden blir blind. Det er denne undersøkelsen som kalles gonioskopi, og gjøres ved at avløpet inspiseres gjennom en spesiell kontaktlinse.
Gentesting er et nyttig tillegg til øyelysning, og kan brukes for å identifisere eventuelle bærere av defektgen, samt hunder som kommer til å utvikle den sykdommen det testes for. Gentester tester imidlertid kun for ett spesifikt gen / sykdom. Gentesting for en spesifikk sykdom bør ikke erstatte den kliniske undersøkelsen (øyelysing) da dette vil føre til at man mister informasjon om andre øyesykdommer.
Lettere tilgang til øyeundersøkelser
Det er få veterinærer i Norge som har den spesialkompetansen som er nødvendig for å gjøre øyeundersøkelser (øyelysing og gonioskopi), og det har tidligere vært vanskelig å få gjort øyelysing av hund her i Tromsø. Dette kunne av og til gjøres i forbindelse med hundeutstillinger, eller når en av veterinærene en sjelden gang organiserte et besøk av øyelyser. Vi er derfor svært glad for at det endelig er kommet på plass et ordentlig tilbud om øyeundersøkelser for hund i Tromsø. AniCura Dyresykehuset Tromsø tilbyr nå denne typen undersøkelser flere ganger i året. De har en fast veterinær som besøker klinikken jevnlig, og som har den spesialtkompetansen som kreves. Resultatene av undersøkelsene innrapporteres til DogWeb / NKK systemet. Vi øyelyser og gonioskoperer alle våre hunder uavhengig av om de brukes til avl eller ikke.
Øyelysing på hund gjøres for å påvise eventuelle arvelige øyesykdommer. Veterinæren skriver ut en attest på grunnlag av undersøkelsen som dokumenterer om hunden har tegn på en arvelig øyesykdom eller ikke, og hvilken sykdom det evt dreier seg om på tidspunktet for øyelysingen. For at attest skal kunne utstedes skal en fullstendig undersøkelse gjennomføres. Hunden må være ID-merket og stamtavle skal være tilgjengelig. Tidligere attester bør også foreligge. Før undersøkelsen signerer eier attesten / skjema, og gir dermed tillatelse til at resultatet kan registreres hos NKK, samt at resultatet kan offentliggjøres. Utstyret som er nødvendig for øyelysing er standardisert, og undersøkelsen omfatter kontroll av øyeeplene, øyelokkene og områdene rundt øynene.
Hos raser disponert for glaukom undersøkes også området der væsken inne i øyet dreneres ut fra øyet. For å opprettholde normalt trykk i øynene, må det være en balanse mellom det som produseres og det som renner ut. Hvis trykket blir for høyt, skades strukturene inne øyet. Dette vil føre til at synet svekkes og hunden blir blind. Det er denne undersøkelsen som kalles gonioskopi, og gjøres ved at avløpet inspiseres gjennom en spesiell kontaktlinse.
Gentesting er et nyttig tillegg til øyelysning, og kan brukes for å identifisere eventuelle bærere av defektgen, samt hunder som kommer til å utvikle den sykdommen det testes for. Gentester tester imidlertid kun for ett spesifikt gen / sykdom. Gentesting for en spesifikk sykdom bør ikke erstatte den kliniske undersøkelsen (øyelysing) da dette vil føre til at man mister informasjon om andre øyesykdommer.
Lettere tilgang til øyeundersøkelser
Det er få veterinærer i Norge som har den spesialkompetansen som er nødvendig for å gjøre øyeundersøkelser (øyelysing og gonioskopi), og det har tidligere vært vanskelig å få gjort øyelysing av hund her i Tromsø. Dette kunne av og til gjøres i forbindelse med hundeutstillinger, eller når en av veterinærene en sjelden gang organiserte et besøk av øyelyser. Vi er derfor svært glad for at det endelig er kommet på plass et ordentlig tilbud om øyeundersøkelser for hund i Tromsø. AniCura Dyresykehuset Tromsø tilbyr nå denne typen undersøkelser flere ganger i året. De har en fast veterinær som besøker klinikken jevnlig, og som har den spesialtkompetansen som kreves. Resultatene av undersøkelsene innrapporteres til DogWeb / NKK systemet. Vi øyelyser og gonioskoperer alle våre hunder uavhengig av om de brukes til avl eller ikke.
Comments
Post a Comment